20 hours after we entered the train in Pyongyang, we leave it in Beijing.

We can now walk wherever we want to. We can buy and eat anything from shops and restaurants. We can ask anyone for directions. We can get on the Internet. We can take photos of half a statue if we want to. We can fold newspapers into the shape of a pile of dog poo if we so desire. It's a weird feeling to arrive in China and feel incredibly free.

20 timer etter at vi gikk på toget i Pyongyang forlater vi det i Beijing.

Nå kan vi bevege oss fritt. Vi kan kjøpe og spise hva vi vil fra butikker og restauranter. Vi kan spørre hvem som helst om veien til hvor vi enn skal. Vi kan bruke Internet. Vi kan ta bilder av en halv statue hvis vi vil. Vi kan ta en avis og krølle den sammen eller lage hundebæsjorigami av den. Det er veldig, veldig rart å komme til Kina og føle oss helt fri.