En bitter og gudsforlatt far har reist et monument av en grav for datteren sin. Hun står der, høy og pen, sammenmed hunden sin, og under har faren skrevet et dikt, på italiensk. Jeg er litt usikker på hvor mye mening det gir, men det er fint utført.

Jeg spør meg hvorfor.
Hvorfor leker du med meg og ødelegger hjertet mitt?
Bare fordi du har lyst? Er det derfor?
Hvorfor? Bare skjebnen vet hvorfor, men jeg vil vite hvorfor?

Hvorfor kan jeg ikke leve uten deg? Hvorfor?
Du var så vakker at naturen ble sjalu og ødela deg. Hvorfor?
Jeg spør hvorfor Gud finnes, og hvorfor tar han det som ikke er hans?
Hvorfor ødelegge og påføre meg evig smerte?

Hvorfor? Jeg tror på skjebnen og ikke på deg. Hvorfor?
Vit at jeg alltid drømmer om deg, men hvorfor?
Fordi hjertet mitt er fylt av min kjærlighet til deg.
Hvorfor? Hvorfor?

A bitter father has lost his faith in God and erected this monument of a grave for his daughter. She is tall and beautiful, standing there with her dog, above a poem written by her father, in Italian. I'm not entirely fluent in that language, but here's my attempt at a translation:

I only wonder why.
Why do you play with and destroy my clouded heart?
Just because you want to, is that it?
Why? Only fate knows why, yet I also wonder why?

Why can I not live without you? Why?
You were so beautiful that nature, envious, destroyed you. Why?
I wonder why there is a god, and if so, why he takes away that which is not his.
Why destroy and cause infinite pain?

Why? I believe in destiny and not in you. Why?
Because I will always dream about you, but why is that?
For all the love that my heart feels for you.
Why? Why?