 |
![[< Previous]](../arlesimages/tsign_purple_previous.gif "[< Previous]"){kind=small} |
![[Next >]](../arlesimages/tsign_purple_next.gif "[Next >]"){kind=small} |
|
|
||
|
We have no luck with the police. None of the police we meet speak or understand any English at all, and our ability to explain details in Russian or Turkmen is also rather limited. All we get is an invitation to join the vodka drinkers in the back of the room at the birthday party of the five year old son of one of the policemen. Not bad, but not quite what we set out to achieve. In the unlikely case that you recognize the guy in the previous photo, do let me know! I will hunt him down and kick his ass! Or something. Come on, now. Show me what the Internet can do! :) On the bright side; this episode teaches us that the police will not be a problem for us. They may eye us suspiciously as we walk around, but if it suddenly looks like they will have to interact with us, they will fake receiving an important call and quickly disappear. |
Det går heller dårlig. Ingen av politimennene vi finner hverken snakker eller forstår engelsk, og vi er heller ikke så gode til å forklare detaljer på russisk eller turkmensk. Men de inviterer oss til femårsdagen til en liten gutt, for å drikke vodka. Det er da noe. Men ellers ender altså denne historien med at vi gir opp å få levert en sak til politiet. Vi får prøve på Internet senere, sier vi til hverandre. Og det er nå. Har du sett denne fyren og vet hvor han er, gi beskjed til meg, så skal jeg ta ham! :) Det beste med denne episoden er at etter dette er det åpenbart ingen grunn til å bekymre seg for politiet overalt lenger. De er mer redde for oss enn vi er for dem, og de forsvinner kjapt så snart det ligger an til kontakt med skumle turister. |
|
|