It's still Muharram, and every neighbourhood remembers their martyrs from the revolution and the war against Iraq. I suppose it serves a function, comforting their families ever so little, but isn't it time to let bygones be bygones? A majority of Iranians alive today weren't even born when the last major military events that are remembered here took place.
|
|
Det er fremdeles sørgemåned, og hvert eneste nabolag minnes sine falne fra revolusjonen og krigen mot Irak. Det er sikkert noen etterlatte som finner litt trøst i det, men er det ikke på tide å gå videre? De fleste iranere som lever nå var ikke engang født da den siste militære hendelsen som denne minnesmarkeringen faktisk gjelder fant sted. |